Category: Teknologi

En nettleser er programmet du bruker for å åpne nettsider, se videoer, lese e-post, handle på nett og logge inn på nettbaserte tjenester. Uten en nettleser ville det meste av det vi gjør på internett vært utilgjengelig. I denne guiden forklarer vi hva en nettleser er, hvordan den fungerer bak kulissene, hvilke nettlesere som er mest brukt i 2026, og hvordan du velger den som passer deg og enhetene dine best.

Hva er en nettleser?

En nettleser (på engelsk «web browser») er et program som henter innhold fra internett og viser det på skjermen din. Innholdet kan være tekst, bilder, lyd, video, skjemaer eller interaktive tjenester. Nettleseren oversetter kode – først og fremst HTML, CSS og JavaScript – til de sidene du faktisk ser og klikker på.

Nettleseren er det vi kaller et klientprogram: den ber en nettserver om informasjonen du etterspør, og viser svaret. De mest kjente nettleserne er Google Chrome, Apple Safari, Microsoft Edge, Mozilla Firefox og Opera. Internet Explorer, som mange husker fra eldre Windows-maskiner, ble pensjonert av Microsoft 15. juni 2022 og er erstattet av Edge.

Hvordan fungerer en nettleser?

En nettleser fungerer etter klient–tjener-modellen, der nettleseren er klienten som ber om innhold, og nettserveren er tjeneren som leverer det. Hele prosessen starter når du skriver inn en nettadresse (URL) i adressefeltet eller klikker på en lenke.

Fra adresse til ferdig nettside

Når du skriver inn en adresse, for eksempel norskcasinospot.com, slår nettleseren først opp adressen i DNS (Domain Name System). DNS fungerer som en telefonkatalog for internett: den oversetter domenenavn som folk husker, til IP-adresser som maskiner bruker.

Når IP-adressen er funnet, sender nettleseren en forespørsel til serveren via protokollen HTTP eller den krypterte varianten HTTPS. Serveren samler sammen innholdet og sender det tilbake. Til slutt tolker nettleserens motor koden og tegner opp den ferdige siden på skjermen. Alt dette skjer vanligvis på brøkdelen av et sekund.

Fordi nettleseren er inngangsporten til nesten alt du gjør på nett, er det også her mye av sikkerheten avgjøres – for eksempel når du vil handle trygt på nett eller logge inn i nettbanken. Det ser vi nærmere på lenger ned.

De mest brukte nettleserne i 2026

Google Chrome er den klart mest brukte nettleseren i verden i 2026. Ifølge målebyrået StatCounter sto Chrome for rundt 66 % av all nettlesing på verdensbasis i september 2026, mens Safari var nummer to. Her er en oversikt over de største nettleserne målt i global markedsandel.

• Google Chrome – ca. 66 %
• Apple Safari – ca. 18 %
• Microsoft Edge – ca. 6 %
• Mozilla Firefox – ca. 3 %
• Samsung Internet – ca. 2 %
• Opera – ca. 2 %

I Norge ser bildet litt annerledes ut. Her ligger Safari og Chrome omtrent likt på toppen (begge rundt 34 % i september 2026), mens Opera har en markant høyere andel enn ellers i verden – rundt 19 %. En viktig årsak er at Opera opprinnelig ble utviklet i Norge. Tallene fra StatCounter måler sidevisninger, ikke antall personer, og kan variere fra måned til måned.

Google Chrome

Google Chrome er utviklet av Google og er den mest brukte nettleseren i verden. Den er kjent for å være rask, enkel å bruke og tett integrert med Google-tjenester som Gmail, Google Drive og synkronisering på tvers av enheter. Chrome har et av de største utvalgene av utvidelser (tillegg) gjennom Chrome Web Store. Baksiden er at Chrome bruker mye minne (RAM), og at Google samler inn data for annonser dersom du ikke justerer personverninnstillingene.

Apple Safari

Safari er Apples nettleser og standardvalget på iPhone, iPad og Mac. Den er optimalisert for Apple-enheter og bruker lite batteri sammenlignet med mange alternativer. Safari har god integrasjon med Apple-økosystemet, blant annet iCloud-nøkkelring som lagrer og fyller ut passord på tvers av Apple-enhetene dine. Safari finnes i praksis bare på Apple-produkter, så den er ikke et alternativ på Windows eller Android.

Microsoft Edge

Microsoft Edge er standardnettleseren i Windows 10 og Windows 11, og erstattet Internet Explorer. Siden 2020 er Edge bygget på Chromium, den samme åpne kildekoden som Chrome, og den kan derfor bruke de fleste av de samme utvidelsene. Edge har funksjoner som vertikale faner, en innebygd leserassistent og «IE-modus» for gamle nettsider som enkelte bedrifter fortsatt er avhengige av.

Mozilla Firefox

Mozilla Firefox er en gratis nettleser med åpen kildekode fra den ideelle Mozilla-stiftelsen. Firefox er den eneste av de store nettleserne som ikke er bygget på Chromium – den bruker sin egen motor, Gecko. Firefox er kjent for sterkt personvern, sporingsbeskyttelse som er slått på som standard, og stor grad av tilpasning. Moderne versjoner av Firefox er raske og konkurransedyktige; påstanden om at Firefox er tregere enn andre nettlesere stammer fra eldre versjoner og stemmer ikke lenger.

Opera

Opera er en nettleser med norske røtter, opprinnelig utviklet i Oslo. Den er bygget på Chromium og skiller seg ut med flere innebygde funksjoner: en gratis VPN-tjeneste, annonseblokkering og en hurtigmeny i sidefeltet. Det finnes også en egen variant, Opera GX, som er laget for spillere og lar deg begrense hvor mye minne og prosessorkraft nettleseren bruker.

Brave

Brave er en nyere nettleser som også er bygget på Chromium. Den er laget med personvern i fokus og blokkerer annonser og sporere automatisk fra første stund. Brave har en valgfri belønningsmodell (Brave Rewards) der du kan velge å se personvernvennlige annonser mot kryptotokenet BAT. Fordi den deler kodebase med Chrome, fungerer de fleste Chrome-utvidelser også i Brave.

Nettlesermotorer – teknologien bak

En nettlesermotor (på engelsk «rendering engine») er delen som tolker koden på en nettside og tegner den opp. Hvilken motor en nettleser bruker, påvirker hvordan sider vises og hvor raskt de laster. I 2026 finnes det i praksis tre store motorer:

• Blink – brukes av Chrome, Edge, Opera og Brave (del av Chromium-prosjektet).
• WebKit – brukes av Safari og er utviklet av Apple.
• Gecko – brukes av Firefox og er utviklet av Mozilla.

At så mange nettlesere deler Blink-motoren, betyr at de ofte oppfører seg likt og støtter de samme utvidelsene. Samtidig er mangfoldet av motorer viktig: det gir konkurranse og hindrer at én aktør alene bestemmer hvordan hele nettet skal fungere.

Nettleser på mobil og datamaskin – hva er forskjellen?

Den samme nettleseren oppfører seg litt ulikt på mobil og datamaskin. På datamaskin har du mer plass, flere faner og støtte for alle slags utvidelser. På mobil er nettleseren optimalisert for berøringsskjerm, mindre skjerm og batterisparing, og utvalget av utvidelser er ofte mindre.

På Android er Chrome forhåndsinstallert, mens iPhone og iPad kommer med Safari. Du står likevel fritt til å installere andre nettlesere fra App Store eller Google Play. En stor fordel ved å bruke samme nettleser på alle enhetene dine er synkronisering: bokmerker, passord, åpne faner og historikk følger deg automatisk mellom mobil, nettbrett og PC når du logger inn med samme konto.

Slik velger du riktig nettleser

Den beste nettleseren er den som passer enhetene dine, vanene dine og hvor viktig personvern er for deg. Det finnes ingen fasit som gjelder alle – her er noen enkle råd ut fra hva du prioriterer.

Hvis du vil ha enkelhet og synkronisering

Chrome eller Edge er trygge valg hvis du bruker mange Google- eller Microsoft-tjenester og vil ha alt synkronisert mellom PC, mobil og nettbrett.

Hvis du bruker Apple-enheter

Safari gir best batteritid og tettest integrasjon på iPhone, iPad og Mac, og passordene dine følger med via iCloud-nøkkelring.

Hvis personvern er viktigst

Firefox og Brave blokkerer sporing som standard og samler inn mindre data enn mange andre. Vil du ha en innebygd VPN på kjøpet, er Opera et alternativ.

Hvis du spiller mye

Opera GX lar deg styre ressursbruken, slik at nettleseren ikke stjeler kraft fra spillene dine.

Vanlige feil når du velger og bruker nettleser

Mange gjør noen enkle feil som går ut over både sikkerhet og opplevelse. Her er de vanligste – og hvordan du unngår dem.

• Å ikke oppdatere nettleseren. Gamle versjoner mangler sikkerhetsoppdateringer. La automatiske oppdateringer være på.
• Å installere for mange utvidelser. Hver utvidelse kan sakke ned nettleseren og få tilgang til dataene dine. Installer bare det du faktisk trenger, fra offisielle kilder.
• Å tro at inkognitomodus gjør deg anonym. Privat modus hindrer bare at historikken lagres lokalt; nettsteder og internettleverandøren din kan fortsatt se aktiviteten.
• Å ignorere sikkerhetsadvarsler. Hopper du over advarsler om usikre sider eller utløpte sertifikater, øker risikoen for svindel.
• Å bruke samme passord overalt. Bruk nettleserens passordbehandler eller en egen passordapp, og slå på tofaktorautentisering.

Sikkerhet og personvern i nettleseren

Nettleseren er førstelinjeforsvaret ditt mot svindel, skadevare og sporing. Alle de store nettleserne advarer mot kjente svindelsider, blokkerer usikre nedlastinger og markerer om en side bruker kryptert HTTPS-forbindelse (hengelåsen i adressefeltet).

Noen enkle grep styrker personvernet uansett hvilken nettleser du velger: slå på sporingsbeskyttelse, slett informasjonskapsler (cookies) jevnlig, og vurder en passordbehandler. Dette er spesielt viktig når du handler på nett. Det lønner seg også å lese anmeldelser av nettbutikker før du oppgir kortopplysninger, og mange velger å betale med kredittkort fordi det gir ekstra beskyttelse hvis noe skulle gå galt.

Slik kommer du i gang eller bytter nettleser

Å bytte nettleser er enklere enn mange tror. Du laster ned den nye nettleseren fra den offisielle nettsiden, installerer den, og de fleste nettlesere tilbyr å importere bokmerker, passord og historikk fra den gamle automatisk. Som fagnettstedet Digi har påpekt, er det lett å bytte fra de mest kjente nettleserne, men vanskeligere å gå tilbake når du først har vent deg til noe nytt.

Et godt tips er å prøve en ny nettleser i noen dager parallelt med den gamle før du gjør den til standard. Da får du kjent på hastighet, utseende og funksjoner uten å miste noe. En moderne nettleser gir deg også full tilgang til fordelene ved å handle på nett, fra netthandel og strømming til nettbank.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hvilken nettleser er mest brukt i 2026?

Google Chrome er den mest brukte nettleseren i verden i 2026, med rundt 66 % av markedet ifølge StatCounter. Safari er nummer to, mens Edge, Firefox og Opera følger etter. I Norge ligger Safari og Chrome omtrent likt på toppen.

Hva er forskjellen på en nettleser og en søkemotor?

En nettleser er programmet du åpner nettsider i, som Chrome eller Safari. En søkemotor, som Google eller Bing, er en nettjeneste du bruker inne i nettleseren for å finne informasjon. Du bruker altså en søkemotor via en nettleser.

Er nettlesere gratis?

Ja. Alle de store nettleserne – Chrome, Safari, Edge, Firefox, Opera og Brave – er gratis å laste ned og bruke. Noen tilbyr valgfrie betalte tillegg, men selve nettleseren koster ingenting.

Kan jeg ha flere nettlesere installert samtidig?

Ja, du kan ha så mange nettlesere du vil på samme enhet og bytte mellom dem fritt. Mange bruker én nettleser til jobb og en annen privat. Bare én kan være satt som standardnettleser om gangen.

Hvilken nettleser er best for personvern?

Firefox og Brave regnes som blant de mest personvernvennlige fordi de blokkerer sporing som standard og samler inn lite data. Opera tilbyr i tillegg en innebygd VPN. Uansett nettleser kan du styrke personvernet ved å slå på sporingsbeskyttelse og slette informasjonskapsler jevnlig.

TV 2 er Norges største kommersielle TV-aktør og har vært en sentral del av det norske medielandskapet siden kanalen gikk på luften i 1992. Som kommersiell allmennkringkaster leverer selskapet nyheter, sport, drama og underholdning både på tradisjonell lineær-TV (vanlige TV-sendinger etter en fast sendeplan) og gjennom strømmetjenesten TV 2 Play. Denne guiden forklarer hva TV 2 er, hvordan selskapet er bygget opp, hvem som eier det, hva kanalene og TV 2 Play koster, og hvordan tjenesten skiller seg fra andre norske TV- og strømmetilbud.

Hva er TV 2?

TV 2 er en riksdekkende, reklamefinansiert TV-kanal og et mediehus med hovedkontor i Bergen. Kanalen ble opprettet som et kommersielt alternativ til den statlige allmennkringkasteren NRK, og finansieres av reklame og abonnementsinntekter i stedet for kringkastingsavgift. I tillegg til hovedkanalen driver TV 2 flere nisjekanaler og strømmetjenesten TV 2 Play.

Begrepet «​kommersiell allmennkringkaster»​ betyr at TV 2 er et privat selskap som tjener penger på reklame, men som samtidig har inngått en avtale med staten om å levere samfunnsnyttig innhold – blant annet daglige nyhetssendinger og norskprodusert innhold.

Historien til TV 2 – fra 1992 til i dag

TV 2 startet ordinære sendinger i september 1992 og ble Norges første private, riksdekkende TV-kanal. Selskapet ble stiftet i 1991, etter at prøvesendinger hadde pågått fra høsten samme år, og den offisielle åpningen fant sted i Grieghallen i Bergen. Ved sendestart nådde kanalen rundt 70 prosent av befolkningen.

Et viktig politisk formål bak etableringen var å bryte NRKs posisjon som eneste riksdekkende aktør, skape konkurranse og beholde reklameinntektene i Norge fremfor å overlate dem til internasjonale kanaler. Økonomien var vanskelig i starten, men fra midten av 1990-tallet ble TV 2 en kommersiell suksess.

TV 2 har hele tiden operert under konsesjon eller avtale med staten. Den første konsesjonen fra 1991 ga kanalen tidsbegrensede enerettigheter til riksdekkende TV-reklame, og senere avtaler har stilt krav om blant annet hovedkontor i Bergen. Den gjeldende allmennkringkasteravtalen med Kulturdepartementet løper fra 2024 og i fem år.

Hvem eier TV 2?

TV 2 eies av det danske mediekonsernet Egmont, som er organisert som en stiftelse. Egmont var medeier helt fra stiftelsen i 1991, da den andre halvparten var eid av norske A-pressen. Egmont kjøpte senere ut A-pressen og har vært eneeier av TV 2 siden 2012. Da det danske oppkjøpet skjedde, var det politisk debatt om utenlandsk eierskap, men Egmont forpliktet seg til at TV 2 skulle beholde norsk ledelse og hovedkontor i Bergen.

Olav T. Sandnes har vært sjefredaktør og administrerende direktør i TV 2 siden 2015. I 2023 hadde selskapet i overkant av 1 000 ansatte og en omsetning på rundt 5,8 milliarder kroner.

TV 2s kanaler og allmennkringkasteroppdraget

TV 2 driver i dag åtte TV-kanaler i tillegg til strømmetjenesten. Ved siden av hovedkanalen finnes blant annet TV 2 Nyhetskanalen, som ble lansert i 2007 og var en av Norges første døgnkontinuerlige nyhetskanaler, underholdningskanalen TV 2 Zebra, TV 2 Livsstil og flere sportskanaler.

Gjennom allmennkringkasteravtalen med Kulturdepartementet har TV 2 påtatt seg å levere daglige nyhets- og aktualitetssendinger med hovedsete i Bergen, samt norskprodusert innhold for barn og unge. Til gjengjeld kan kanalen motta økonomisk kompensasjon for merkostnadene ved å drive allmennkringkasting fra Bergen. Dette skiller TV 2 fra rent kommersielle kanaler, som ikke har tilsvarende forpliktelser.

TV 2 Play – slik fungerer strømmetjenesten

TV 2 Play er TV 2s strømmetjeneste og het tidligere TV 2 Sumo. Tjenesten gir tilgang til TV 2s kanaler direkte (live), i tillegg til et stort arkiv med serier, reality, nyheter, filmer og sport som du kan se når du selv vil. Innholdet tilpasses ofte brukerens seervaner, slik at tjenesten anbefaler programmer basert på hva du har sett tidligere.

TV 2 Play selges i ulike pakker, der de dyreste inkluderer direktesendt sport som fotball. Prisene ble justert høsten 2026, og per da gjelder følgende månedspriser (sjekk alltid tv2.no for oppdaterte priser):

• Standard uten reklame: 279 kr per måned
• Standard med reklame: 199 kr per måned
• Premium uten reklame (inkluderer sport): 489 kr per måned
• Premium med reklame: 409 kr per måned

Pakkene kan også kjøpes som årsabonnement, som gir lavere pris per måned enn de løpende månedsavtalene. Flere norske TV-distributører og samlepakker inkluderer dessuten TV 2 Play som en del av et større tilbud.

Programmer og innhold på TV 2

TV 2 har et bredt programtilbud som spenner fra nyheter og sport til drama, humor og livsstil. Vil du se hvordan sendetiden fordeler seg mellom ulike programtyper, har Statistisk sentralbyrå publisert tall for TV 2s sendetid oppdelt etter programtype.

Nyheter og aktualitet

Nyheter er en bærebjelke i TV 2s oppdrag. Kanalen sender daglige nyhetssendinger og aktualitetsprogrammer, og morgenprogrammet God morgen, Norge! og forbrukerprogrammet TV 2 Hjelper deg er blant de mest kjente og langvarige formatene. Nyhetsredaksjonen har en stor avdeling i Oslo i tillegg til hovedkontoret i Bergen.

Sport

Sport er en av TV 2s største satsinger og en viktig grunn til at mange tegner Premium-abonnement på TV 2 Play. Kanalen har gjennom årene hatt rettigheter til store nasjonale og internasjonale sportsarrangementer, og direktesendt sport er en vesentlig del av tilbudet.

Underholdning, drama og humor

TV 2 har produsert flere norske underholdningsformater som er blitt folkeeie, blant annet Farmen, Hver gang vi møtes og Senkveld. Innen drama er såpeserien Hotel Cæsar, som gikk fra 1998 til 2017, et av de mest kjente eksemplene på langvarig norsk fiksjon fra kanalen. Humor- og komediesendinger har også vært en fast del av profilen.

Livsstil, mat, helse og reise

Livsstilsinnhold som matlaging, helse, trening og reise utgjør en egen del av TV 2s tilbud, blant annet på kanalen TV 2 Livsstil. Programmene gir praktiske tips til hverdagen. Er du opptatt av trening hjemme, kan du for eksempel lese om å kjøpe treningsklær på nett og hvordan du kan lage et hjemmetreningsstudio på budsjett. Reiseprogrammene inspirerer på sin side til neste tur, og vil du planlegge økonomien, finnes det tips til hvordan du kan få råd til en god ferie.

Reklame og pengespill på norsk TV

Pengespillreklame på TV har vært et omstridt tema i Norge. Norsk lov tillater bare pengespill med norsk lisens – i praksis Norsk Tipping og Norsk Rikstoto – og det er forbudt for utenlandske spillselskaper uten norsk tillatelse å markedsføre seg mot det norske markedet.

Reklame for utenlandske nettcasinoer har likevel nådd norske seere, i hovedsak via TV-kanaler som sender fra utlandet og dermed følger reglene i etableringslandet. For å stanse dette fikk Medietilsynet fra 2021 hjemmel i kringkastingsloven til å pålegge norske TV-distributører å blokkere slik markedsføring, etter en vurdering fra Lotteritilsynet. Som norsk konsesjonsinnehaver må TV 2 selv forholde seg til de norske markedsføringsreglene.

For lesere som er nysgjerrige på nettspill, finnes det nettsteder som gir oversikt over bransjen, for eksempel nye casino Norge. Det er uansett lurt å sette seg inn i reglene og økonomien først – du kan blant annet lese om hvordan du kan spare penger på casino- og dataspill og hvordan en casinobonus fungerer, inkludert omsetningskrav. Se også informasjonen om ansvarlig spill nederst i artikkelen.

Vanlige misforståelser om TV 2

Flere misforståelser går igjen når folk snakker om TV 2. Her er de vanligste, oppklart:

• «TV 2 er statlig som NRK.» Feil. TV 2 er et privat, kommersielt selskap eid av danske Egmont, og finansieres av reklame og abonnement – ikke av kringkastingsavgift.
• «TV 2 Play er det samme som det gamle Sumo.» TV 2 Play er videreutviklingen av TV 2 Sumo, men med nytt navn, flere pakker og et langt større tilbud av både direktesendt TV og arkivinnhold.
• «Alt innhold på TV 2 er gratis.» Hovedkanalen sendes reklamefinansiert, men mye av innholdet på TV 2 Play – særlig sport – krever betalt abonnement.
• «Norske og danske TV 2 er samme kanal.» Både Norge og Danmark har en kanal som heter TV 2, og begge hører til Egmont-sfæren, men det er to atskilte selskaper med egne sendinger, priser og strømmetjenester.

TV 2 sammenlignet med andre TV- og strømmetjenester

TV 2 Play konkurrerer både med gratis allmennkringkasting og med rene strømmetjenester. Tabellen under viser hvor de ulike tjenestene har sin styrke, slik at du lettere kan se hva som passer deg.

Hvem passer TV 2 for?

TV 2 passer best for seere som vil ha norske nyheter, norskprodusert underholdning og direktesendt sport samlet på ett sted. Vil du bare følge hovedkanalen, holder det med en vanlig TV-mottaker, mens TV 2 Play passer for deg som vil strømme på mobil, nettbrett eller smart-TV og se innhold når det passer. Ønsker du først og fremst internasjonale filmer og serier, kan andre strømmetjenester være et bedre eller supplerende valg.

Ansvarlig spill – viktig informasjon

Denne artikkelen omtaler pengespillreklame på TV og er kun ment som informasjon. Den er ikke en oppfordring til å spille, og verken demospill eller «triks» øker sjansen for å vinne – utfallet i pengespill er tilfeldig, og spill bør aldri brukes for å tjene penger eller dekke tap.

Aldersgrensen for pengespill i Norge er 18 år, og bare Norsk Tipping og Norsk Rikstoto har norsk lisens. Opplever du eller noen du kjenner problemer med spill, kan du få gratis og anonym hjelp hos Hjelpelinjen for spilleavhengige på telefon 800 800 40. Informasjon om regelverket finner du hos Lotteritilsynet.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Når startet TV 2 i Norge?

TV 2 ble stiftet i 1991 og startet ordinære sendinger i september 1992, med offisiell åpning i Grieghallen i Bergen. Kanalen ble Norges første private, riksdekkende TV-kanal.

Hvem eier TV 2?

TV 2 eies av det danske mediekonsernet Egmont, som er en stiftelse. Egmont har vært eneeier siden 2012, men selskapet har fortsatt norsk ledelse og hovedkontor i Bergen.

Hva koster TV 2 Play?

TV 2 Play selges i pakker. Standard koster 199 kr per måned med reklame og 279 kr uten, mens Premium med sport koster 409 kr med reklame og 489 kr uten. Prisene ble justert høsten 2026 – sjekk tv2.no for oppdaterte priser.

Hva er forskjellen på TV 2 og NRK?

NRK er en statlig allmennkringkaster uten reklame, finansiert over statsbudsjettet. TV 2 er et privat, kommersielt selskap som finansieres av reklame og abonnement, men som også har en allmennkringkasteravtale med staten.

Er TV 2 Play det samme som TV 2 Sumo?

Ja, TV 2 Play er den samme strømmetjenesten som tidligere het TV 2 Sumo. Tjenesten byttet navn og har siden fått flere abonnementspakker og et større innholdstilbud.

Elkjøp er en av Norges største kjeder for elektronikk og hvitevarer, med nettbutikk på elkjop.no og rundt 150 butikker fordelt over hele landet. Denne guiden forklarer nøytralt hvordan Elkjøp fungerer: historien bak kjeden, hvordan du handler i butikk og på nett, hva som gjelder for levering, betaling, åpent kjøp og reklamasjon, hvilke tjenester du får – og hvordan kjeden skiller seg fra andre elektronikkbutikker. Målet er at du skal vite hva du går til før du handler.

Hva er Elkjøp, og hva selger kjeden?

Elkjøp er en forhandler av forbrukerelektronikk og hvitevarer med både fysiske butikker og en nettbutikk. Sortimentet dekker de fleste kategorier innen elektronikkbutikker i Norge: TV og lyd, hvitevarer som kjøleskap, vaskemaskiner og komfyrer, samt data og PC-utstyr, smarttelefoner, nettbrett, husholdningsapparater, gaming og tilbehør. Elkjøp selger også mobil og telefoni under konseptet Elkjøp Phonehouse.

I tillegg til egne varer driver Elkjøp en markedsplass (Elkjøp Marketplace) der eksterne selgere tilbyr produkter gjennom nettbutikken. Det er greit å vite, fordi kjøp fra tredjepartsselgere kan ha andre vilkår for retur og levering enn Elkjøps egne varer.

Elkjøps historie og eierskap

Elkjøp ble grunnlagt i Norge i 1962. Kjeden vokste gjennom oppkjøp og utvidelser og ble en ledende aktør for elektronikk og hvitevarer i Norden. I dag er den norske virksomheten en del av konsernet Elkjøp Nordic AS, som igjen inngår i det britiske børsnoterte selskapet Currys plc.

Konsernet driver flere merkevarer i Norden: Elkjøp og Elkjøp Phonehouse i Norge, Elgiganten i Sverige og Danmark, Gigantti i Finland og Elko på Island. Til sammen sysselsetter konsernet rundt 11 000 medarbeidere. Elkjøp beskriver seg selv som markedsleder for forbrukerelektronikk i Norden; det er selskapets egen formulering, og uavhengige markedsandeler varierer fra år til år.

Butikker og åpningstider

Elkjøp har butikker i de fleste større byer og tettsteder i Norge. Butikkene er en blanding av store varehus (megastores) og mindre butikker i sentrum og kjøpesentre, og en god del drives av franchisetakere. Ifølge Elkjøp selv er det rundt 150 butikker i Norge; et dokument fra Konkurransetilsynet oppga ved utgangen av 2024 om lag 76 egeneide utsalgssteder og 63 franchisedrevne butikker.

Åpningstidene varierer fra butikk til butikk. Mange butikker har typisk åpent fra formiddag til kveld på hverdager og kortere tid i helgene, men dette avhenger av beliggenhet og eventuell søndagsåpning. Den sikreste måten å finne riktige tider på er å søke opp den aktuelle butikken på elkjop.no, der hver butikk har egne, oppdaterte åpningstider.

Slik handler du hos Elkjøp

Du kan handle hos Elkjøp på tre måter: i butikk, på nett med levering hjem, eller på nett med henting i butikk. De samme produktene og prisene gjelder stort sett på tvers av kanalene, men lagerstatus kan variere mellom butikker.

Klikk og hent

Med «Klikk & Hent» bestiller du på nett og henter varen i en valgt butikk som har den på lager, ofte innen én time. Hvis butikken ikke har varen inne, kan den sendes til butikken for henting. Flere varehus tilbyr også henting rett i bilen, der du betaler på nett og får varen levert til bagasjerommet. Dette er praktisk hvis du vil unngå frakt og slippe å vente på hjemlevering.

Levering og frakt

Ved netthandel kan du velge mellom hjemlevering og henting i butikk. Fraktkostnaden avhenger av produkt, størrelse og leveringsmåte – små varer kan sendes som pakke, mens store hvitevarer leveres med egen transport og eventuelt montering. Store, tunge produkter har som regel lengre leveringstid og høyere fraktpris enn små varer. Sjekk alltid frakt og leveringstid i kassen før du fullfører kjøpet.

Betaling og delbetaling

I butikk kan du vanligvis betale med bankkort, Visa og Mastercard, Vipps, Apple Pay og Elkjøp gavekort. På nett tilbyr Elkjøp også delbetaling og utsatt betaling gjennom finansieringspartneren Avida, med ulike løpetider og gebyrer. Husk at utsatt og delt betaling koster penger i form av gebyrer eller renter; les vilkårene nøye, og vurder om du heller vil lese om fordelene og ulempene ved å bruke kredittkort på nettbutikker før du velger betalingsmåte.

Kampanjer og tilbud

Elkjøp kjører jevnlig kampanjer, blant annet rundt Black Friday og sesongsalg. På samme måte som forbrukere sammenligner priser og tilbud på tvers av nettbutikker, finnes det sammenligningstjenester også på helt andre områder – for eksempel oversikter over norske bettingsider – men slike tilbud ligger utenfor det Elkjøp selv tilbyr. Uansett kanal lønner det seg å sammenligne totalprisen, ikke bare rabattprosenten.

Åpent kjøp, angrerett og reklamasjon

Rettighetene dine når du handler hos Elkjøp kommer fra tre ulike steder: butikkens egne åpent kjøp-regler, angreretten ved netthandel og reklamasjonsretten i forbrukerkjøpsloven. Det er viktig å skille mellom dem, fordi de gir ulike frister og vilkår.

Åpent kjøp

Åpent kjøp er en frivillig ordning fra butikken, ikke en lovfestet rett. Hos Elkjøp får medlemmer i kundeklubben og bedriftskunder 50 dagers åpent kjøp, forutsatt at produktet er uåpnet og i original emballasje med ubrutt forsegling. For kunder som ikke er medlemmer er fristen kortere (oppgitt til 30 dager), og i tillegg finnes en returrett på 14 dager for en rekke produkter med åpnet emballasje så lenge varen er uten synlige bruksmerker. Enkelte varer er unntatt, blant annet produkter kjøpt med abonnement, spesialtilpassede varer og enkelte Marketplace-produkter. Reglene har blitt justert de siste årene, så sjekk alltid gjeldende vilkår på elkjop.no før du handler.

Angrerett ved netthandel

Når du handler på nett har du i tillegg en lovfestet angrerett. Etter angrerettloven kan du angre på et kjøp innen 14 dager etter at du har mottatt varen, uten å oppgi grunn. Angreretten gjelder fjernsalg (nett, telefon) og er uavhengig av butikkens eget åpent kjøp. Vil du lese mer om hva som gjelder generelt, har vi en egen oversikt over rettighetene dine ved netthandel.

Reklamasjon og garanti

Reklamasjonsrett er noe helt annet enn åpent kjøp og garanti. Etter forbrukerkjøpsloven har du som hovedregel to års reklamasjonsrett, men fem år på varer som er ment å vare vesentlig lenger enn to år. I praksis har stasjonære og dyrere produkter som hvitevarer, TV, PC og mobiltelefoner ofte fem års reklamasjonsrett, mens enklere bærbare produkter kan ha to. Reklamasjonsretten dekker feil som var til stede ved kjøpet, og er gratis å bruke. En garanti fra produsenten kommer eventuelt i tillegg og skal gi deg bedre rettigheter enn loven – aldri dårligere.

Tjenester hos Elkjøp

Elkjøp tilbyr flere tjenester i tillegg til selve varesalget. Det vanligste er:

• Installasjon og montering av for eksempel TV og hvitevarer.
• Klargjøring av produkter som PC og mobil før levering, slik at de er klare til bruk.
• Reparasjon og service av defekte produkter.
• Elkjøp Cloud – skylagring for bilder, video og dokumenter, levert via den norske tjenesten Jottacloud.
• Supportavtaler og forsikring som kan kjøpes til dyrere produkter.

Tjenestene er valgfrie tilleggskjøp med egen pris. Vurder om du faktisk trenger dem – for eksempel overlapper enkelte supportavtaler med rettighetene du allerede har gjennom reklamasjon.

Medlemskap og fordeler

Elkjøp har en kundeklubb som gir medlemsfordeler. Blant fordelene er lengre åpent kjøp (50 dager) og tilgang til medlemstilbud og partneravtaler. Medlemmer er også automatisk med i «Elsjansen», en månedlig trekning der du får lodd basert på hvor mye du handler for, med gavekort som premier. For å bli medlem må du være over 18 år, bo i Norge og samtykke til markedsføring på e-post. Som ved alle lojalitetsprogrammer er det lurt å veie fordelene opp mot at du mottar markedsføring og deler kjøpsdata.

Bærekraft og innbytte

Elkjøp tar imot elektronisk avfall til gjenvinning, i tråd med at butikker som selger elektronikk er pålagt å ta imot tilsvarende brukt utstyr. Kjeden har også en innbytteordning der gammel elektronikk kan ha en verdi som trekkes fra på et nytt kjøp; har produktet ingen verdi, tas det likevel imot for resirkulering. Innbytte kan være et miljøvennlig og økonomisk alternativ til å kaste fungerende utstyr.

Elkjøp sammenlignet med andre elektronikkbutikker

Elkjøp er ikke alene i det norske elektronikkmarkedet. Flere kjeder og nettbutikker dekker mye av det samme sortimentet, men med ulik profil – noen satser mest på fysiske varehus, andre er rene eller delvis rene nettbutikker. Tabellen under gir en nøytral oversikt over noen av de mest kjente alternativene, slik at du kan sammenligne før du handler. En bredere oversikt finner du også hos NetOnNet og andre butikksider.

Prisene varierer fra dag til dag og fra produkt til produkt, så ingen av kjedene er «billigst» på alt. Det lønner seg å sammenligne pris på det konkrete produktet du vurderer, gjerne via en prissammenligningstjeneste, og å ta med frakt, leveringstid og åpent kjøp i totalvurderingen.

Markedsføring og forbrukervern

All markedsføring fra store forhandlere i Norge er omfattet av markedsføringsloven, som håndheves av Forbrukertilsynet og i siste instans Markedsrådet. I likhet med flere andre aktører i bransjen har Elkjøps markedsføring, blant annet hvordan tilbud og «før/nå»-priser presenteres, vært vurdert opp mot regelverket gjennom årene. For deg som forbruker er poenget enkelt: et tilbud skal være reelt, og prisopplysninger skal være tydelige. Er du i tvil om en kampanjepris er reell, kan du sjekke prishistorikken for produktet hos en uavhengig prissammenligningstjeneste.

Vanlige feil å unngå når du handler hos Elkjøp

De fleste problemer ved elektronikkjøp skyldes et fåtall misforståelser. Her er de vanligste – og hvordan du unngår dem:

• Å tro at åpent kjøp alltid er 50 dager. Den lengste fristen gjelder medlemmer og uåpnede varer. Sjekk hvilken frist som gjelder for ditt kjøp.
• Å forveksle garanti med reklamasjon. Selv uten garanti har du to til fem års reklamasjonsrett etter loven. Ikke betal for noe du allerede har krav på.
• Å åpne emballasjen før du er sikker. Åpnet emballasje kan gi kortere returfrist eller redusert åpent kjøp. Vent med å bryte forseglingen hvis du er usikker på kjøpet.
• Å overse at Marketplace-varer har andre vilkår. Produkter fra tredjepartsselgere kan ha egne regler for retur og levering.
• Å stirre seg blind på rabattprosenten. Sammenlign totalprisen inkludert frakt og eventuelle finansieringsgebyrer mot andre butikker.
• Å kaste kvittering og ordrebekreftelse. Du trenger dokumentasjon for å bruke åpent kjøp, angrerett og reklamasjon.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Når ble Elkjøp grunnlagt, og hvem eier kjeden?

Elkjøp ble grunnlagt i Norge i 1962. I dag er den norske virksomheten en del av Elkjøp Nordic AS, som inngår i det britiske konsernet Currys plc.

Hvor mange dager åpent kjøp har Elkjøp?

Medlemmer i kundeklubben har 50 dagers åpent kjøp på uåpnede varer i original emballasje. Kunder som ikke er medlemmer har en kortere frist (oppgitt til 30 dager), i tillegg til 14 dagers returrett på mange åpnede produkter uten bruksmerker. Reglene justeres fra tid til annen, så sjekk gjeldende vilkår på Elkjøps nettsider.

Kan jeg hente nettbestillingen i butikk?

Ja. Med «Klikk & Hent» bestiller du på nett og henter varen i en valgt butikk som har den på lager, ofte innen én time. Har ikke butikken varen, kan den sendes dit for henting, og mange varehus tilbyr også henting rett i bilen.

Hvor lang reklamasjonsrett har jeg på elektronikk fra Elkjøp?

Etter forbrukerkjøpsloven er hovedregelen to års reklamasjonsrett, men fem år på varer som er ment å vare vesentlig lenger enn to år. Dyrere elektronikk som TV, PC, mobil og hvitevarer har ofte fem års frist. Reklamasjon er gratis og gjelder feil som var til stede ved kjøpet.

Hvordan kontakter jeg Elkjøps kundeservice?

Elkjøps kundeservice kan nås via telefon og chat på elkjop.no, der det også finnes en omfattende hjelpeside med svar på mange vanlige spørsmål. Logger du inn på kontoen din, finner du status og sporingsinformasjon på bestillinger.