Få mer luft i økonomien: slik frigjør du penger

Å få mer luft i økonomien handler om å skape rom mellom inntektene og utgiftene dine, slik at du slipper røde tall på kontoen før lønn og får større frihet til å spare, handle eller investere. I denne guiden går vi gjennom konkrete steg: hvordan du skaffer deg oversikt, kutter unødvendige kostnader, nedbetaler dyr gjeld, bygger en buffer og til slutt bruker eventuelle overskuddsmidler til å styrke kjøpekraften din over tid. Alt er forklart i et språk som er lett å følge, også om du aldri har satt opp et budsjett før.

Hva betyr det å få mer luft i økonomien?

Mer luft i økonomien betyr at du har penger til overs etter at faste utgifter er betalt. Det er dette handlingsrommet som avgjør om du kan tåle en uventet regning, legge til side til ferie, eller sette av penger til langsiktig sparing uten at hverdagen blir stram.

For de fleste oppstår følelsen av å mangle luft ikke fordi inntekten er for lav alene, men fordi oversikten mangler. Når du ikke vet nøyaktig hvor pengene tar veien, er det vanskelig å styre dem. Det første grepet er derfor alltid å gjøre det usynlige synlig.

Skaff deg oversikt over økonomien din

Oversikt er grunnmuren i all privatøkonomi. Før du gjør endringer bør du vite nøyaktig hvor mye som kommer inn, og hvor mye som går ut hver måned.

Gå gjennom de tre siste månedenes kontoutskrifter og del utgiftene i to grupper: faste utgifter (husleie eller lån, strøm, forsikring, mobil, abonnementer) og variable utgifter (mat, transport, klær, fritid). De fleste nettbanker har innebygde verktøy som kategoriserer utgiftene automatisk, og det finnes egne budsjettapper som gjør jobben for deg.

Et nyttig referansepunkt er Referansebudsjettet fra forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet. Det viser hva vanlige husholdninger av ulik størrelse typisk bruker på mat, klær, hygiene og andre poster, og lar deg sammenligne ditt eget forbruk med et rimelig normalnivå. Ligger du langt over på en post, har du funnet et sted å begynne.

En enkel budsjettmodell: 50/30/20

En grei tommelfingerregel for å fordele inntekten er 50/30/20-modellen. Den går ut på at rundt 50 prosent av inntekten etter skatt går til nødvendige faste utgifter (bolig, mat, strøm, transport), rundt 30 prosent til det du kan styre mer fritt (fritid, klær, underholdning), og rundt 20 prosent til sparing og nedbetaling av gjeld. Tallene er ikke en fasit, men en pekepinn: havner sparedelen på null fordi de faste utgiftene sluker nesten alt, vet du at det er der jobben må gjøres.

Slik frigjør du penger i hverdagen

Den raskeste måten å få mer luft på er å redusere kostnader du allerede har, fordi en krone spart er en krone du ikke trenger å tjene. Her er de områdene som oftest gir størst effekt.

Kutt i faste utgifter

Faste utgifter gir best uttelling fordi en endring virker hver måned, år etter år. Sammenlign strømavtalen din på Forbrukerrådets strømprisportal, innhent nye tilbud på forsikring og mobilabonnement, og gå gjennom alle løpende abonnementer. Strømmetjenester, treningsapper og andre tjenester du sjelden bruker, er klassiske lekkasjer. Å si opp én tjeneste du ikke bruker frigjør mer over et år enn mange tror.

Reduser dyr gjeld først

Dyr gjeld spiser opp handlingsrommet ditt raskere enn nesten alt annet. Forbrukslån og utestående kredittkortgjeld kan ha en effektiv rente på godt over 20 prosent, og renten påløper hver måned du ikke betaler ned. Prioriter derfor å nedbetale den dyreste gjelden før du sparer eller investerer, siden ingen trygg sparing gir deg en garantert avkastning i nærheten av det du betaler i rente. Bruker du kredittkort på nettbutikker, bør du gjøre opp hele saldoen hver måned for å unngå nettopp disse rentene.

Bygg en buffer

En buffer er oppsparte penger du kun bruker ved uforutsette utgifter, som en tannlegeregning eller en ødelagt vaskemaskin. Uten buffer ender mange med å ta opp dyr gjeld hver gang noe uventet skjer, og da forsvinner luften i økonomien igjen. Et vanlig mål er å ha mellom én og tre måneders ordinære utgifter stående på en egen konto. Begynn smått med et fast, automatisk trekk på lønningsdagen, så bygger bufferen seg opp uten at du må tenke på den.

Handle smartere på nett

Smartere netthandel frigjør penger uten at du trenger å kjøpe mindre. Sammenlign priser før kjøp, vent på salgsperioder på større anskaffelser, og vær bevisst på fraktkostnader. Vi har samlet flere konkrete triks du kan bruke når du handler på nett, og en oversikt over fordelene ved å handle på nett som ofte gjør det både billigere og enklere enn i fysisk butikk.

Kan jeg også øke inntekten?

Ja – å frigjøre penger handler ikke bare om å kutte utgifter, men også om å få mer inn der det er mulig. Mange har en ubrukt inntektsside de kan utnytte uten store omveltninger.

• Selg det du ikke bruker. Klær, elektronikk og møbler du ikke trenger, kan gi en engangssum som styrker bufferen.
• Sjekk rettighetene dine. Bostøtte, stipend, skattefradrag og andre ordninger er penger mange går glipp av fordi de ikke søker.
• Vurder en ekstrainntekt. Frilansoppdrag, deltidsarbeid eller utleie av en bod eller parkeringsplass kan gi et fast tillegg.
• Be om lønnssamtale. For mange er en justering av fastlønnen det enkeltgrepet som monner mest over tid.

Husk at ekstrainntekt som hovedregel er skattepliktig. Sett av en andel til skatt med en gang, slik at du ikke får en overraskelse ved skatteoppgjøret.

Investering som en vei til bedre kjøpekraft

Når oversikten er på plass, dyr gjeld er nedbetalt og bufferen står trygt, kan investering være en måte å styrke kjøpekraften din på lengre sikt. Over tid taper penger som bare står på en vanlig konto kjøpekraft til prisstigning (inflasjon), mens langsiktig sparing i markedet historisk har gitt høyere avkastning – men med risiko for verdifall underveis. Alle investeringer er forbundet med en form for risiko, og du bør bare investere penger du kan tåle å binde opp eller tape.

Vanlige investeringsalternativer

Det finnes flere måter å investere på, og de skiller seg tydelig i risiko og tidshorisont. Nedenfor er en oversikt over de vanligste alternativene for privatpersoner. Er du helt fersk, bør du lese mer om hvordan du kan komme i gang med å investere før du setter inn den første kronen.

Hva er CFD-handel?

CFD-handel er en avansert og høyrisiko handelsform som egner seg for erfarne investorer, ikke for nybegynnere. CFD står for Contract for Difference – differansekontrakt – og er en avtale mellom kjøper og selger om å utveksle verdiforskjellen på et underliggende aktivum (for eksempel en aksje, en råvare eller en valuta) fra kontrakten inngås til den avsluttes. Du eier altså ikke aksjen eller råvaren selv, men spekulerer kun i prisbevegelsen.

Fordi CFD-er som regel handles med giring (lånte penger som forsterker både gevinst og tap), er risikoen betydelig. Europeiske tilsynsmyndigheter har dokumentert at mellom 74 og 89 prosent av private investorkontoer taper penger på CFD-handel, og tilbydere er pålagt å vise en slik tapsadvarsel. Vil du sette deg grundigere inn i hvordan CFD-handel fungerer før du vurderer noe slikt, bør du først forstå giring, marginkrav og hvordan tap kan overstige det du opprinnelig satte inn.

Blant mer kjente, men svært volatile alternativer finner du også kryptovaluta som Bitcoin. Store verdisvingninger gjør at kryptovaluta kan gi høy avkastning, men like gjerne store tap, og regnes derfor som en høyrisikoinvestering.

Vanlige feil når du vil få mer luft i økonomien

De fleste som ikke lykkes med å frigjøre penger, gjør en eller flere av de samme feilene. Å kjenne dem på forhånd gjør det lettere å unngå dem.

• Å investere før gjelden er nedbetalt. Avkastningen fra trygg sparing er sjelden høyere enn renten på forbruksgjeld, så da taper du penger netto.
• Å hoppe over bufferen. Uten oppsparte penger blir hver uforutsett utgift til ny, dyr gjeld.
• Å kutte bare i de små gledene. Det er de store, faste utgiftene som gir varig effekt, ikke kaffekoppen på farten.
• Å jage rask gevinst. Høyrisikoprodukter med giring, som CFD, lokker med rask avkastning, men de fleste privatpersoner taper penger på dem.
• Å ikke følge opp. Et budsjett som settes opp én gang og aldri revideres, mister raskt verdien. Se over tallene noen ganger i året.

Hvem passer de ulike grepene for?

Alle kan få mer luft i økonomien, men startpunktet avhenger av situasjonen din. Har du dyr gjeld, bør nedbetaling komme først. Har du ingen buffer, bør den bygges før du tar noen form for risiko. Først når oversikt, gjeld og buffer er på plass, er langsiktig sparing og investering aktuelt – og da bør valg av spareform tilpasses hvor lang tidshorisont du har og hvor mye svingninger du tåler. Trenger du hjelp til å komme i gang, finnes det gratis veiledning (se ansvarsfraskrivelsen under).

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er kun ment som generell informasjon om privatøkonomi og utgjør ikke finansiell rådgivning, en anbefaling eller en oppfordring om å investere. Alle investeringer innebærer risiko for tap, og historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Vurder din egen situasjon nøye, og søk kvalifisert rådgivning før du tar større økonomiske beslutninger.

Opplever du økonomiske problemer eller gjeld du ikke klarer å håndtere, kan du få gratis hjelp hos NAVs økonomi- og gjeldsrådgivning på telefon 55 55 33 39. Forbrukerrådet gir uavhengig forbrukerinformasjon, og Finanstilsynet fører tilsyn med finansforetak og aktører i det norske markedet.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hvor begynner jeg hvis jeg vil få mer luft i økonomien?

Begynn med oversikt. Gå gjennom de tre siste månedenes kontoutskrifter, del utgiftene i faste og variable, og se hvor pengene faktisk tar veien. Først når du har oversikten, vet du hvor det er mest å hente.

Bør jeg spare eller nedbetale gjeld først?

Som hovedregel bør du nedbetale dyr gjeld som forbrukslån og kredittkortgjeld først, siden renten der ofte er langt høyere enn avkastningen du får på trygg sparing. Et unntak er en liten startbuffer, som det kan være greit å bygge parallelt.

Hvor stor bør bufferen være?

Et vanlig mål er mellom én og tre måneders ordinære utgifter på en egen konto. Det viktigste er at du kommer i gang; selv en liten buffer reduserer behovet for å ta opp dyr gjeld ved uforutsette utgifter.

Er det trygt å investere pengene mine?

Ingen investering er helt uten risiko. Trygg bankinnskudd gir lav, men stabil avkastning, mens aksjer, fond og særlig kryptovaluta og CFD-er svinger mer i verdi. Spre investeringene og invester kun penger du kan tåle å binde opp eller tape.

Hvorfor taper så mange penger på CFD-handel?

CFD-handel bruker som regel giring, der lånte penger forsterker både gevinst og tap. Europeiske tilsyn har dokumentert at mellom 74 og 89 prosent av private kontoer taper penger. Produktet er komplekst og egner seg bare for erfarne som forstår risikoen.